Fergetrafikken over Skjomen generelt og ferga "Virak" spesielt

Av Thor Nygård

Thor Nygård har gått nærmere i fotsporene til en av barndomsminnene sine, ferga "Virak", og funnet ut hvor den ble av da Skjombrua avløste ferga mellom Grindjord og Skjærvik.

I min barndom, som jeg tilbrakte på Vidrek på 60-tallet, var det kun en ting som interesserte meg, nemlig biler. Skulle man studere biler måtte man sykle til Skjærvik, for der var bilene nødt til å stoppe og vente i kortere eller lengre tid på grunn av ferga.

Siden pappa arbeidet om bord kunne jeg reise gratis over til Grindjord dersom trafikken var større sørover. På sommeren var det alslags biler å se fra nærmest hele verden. En sommer så jeg hele tre Rolls Royse. Det var biler man beundret med andakt. Jeg ble, om jeg så må si det selv, etter hvert ekspert på å kjenne igjen de forskjellige bilmerkene og hvilken årsmodell de var.

Senere i livet ble jeg opptatt av andre ting, og bilene og ferga kom mer i bakgrunnen. Dette inntil for ca 1 år siden, da jeg fikk det for meg at jeg ville finne ut av hvor det var blitt av ferga. Jeg hadde ikke sett den siden brua ble åpnet over Skjomen i oktober 1972. Jeg henvendte meg til "Fremover" og "VG" og ba deres lesere om hjelp, og jeg må si responsen var over all forventning. Men la oss begynne med historien om fergetrafikken over Skjomen.

Fergedriften ble startet av A/S Fergedrift i september 1938. Den første ferga het "Skjomen" (gamle "Oscarsborg"). Den hadde plass til 4 biler. Under krigen ble den avløst av "Ankenes", som hadde plass til 6 biler (med andre ord en betydelig kapasitetsøkning). Denne ferga fikk senere navnet "Røstein". I 1949 ble A/S Fergedrift avviklet, og fergeleder Kristian Ravn overtok og satte ferga "Dagmar" inn i trafikken. I 1953 startet byggingen av ei ny ferge som Ravn hadde bestilt hos Bergens Mekaniske Verksteder (byggenummer 406). Den var beregnet å ta ca 20 biler, og var 34,5 meter lang og 9,5 meter bred. Den ble utrustet med en hovedmotor på 350 hestekrefter (BMW Diesel). Ferga ble døpt og overlevert 4. juli 1954, og fikk navnet "Virak".

Det er denne ferga jeg husker og senere prøvde å finne igjen. Den har siden 1972 ført en omflakkende tilværelse. Den ble fra 1972 til 1980 brukt som supleringsferge, hovedsakelig på Sørfold. I 1980 ble den solgt til entreprenørfirmaet Br. Kiil, som solgte den videre til Selmer Furuholmen. Den fikk da navnet "Thor Arnoldus" og ble brukt under utbyggingen av Kobbelvassdraget. Senere kom den til Gannsfjord ved Stavanger, der den ble brukt til transport av sement ved bygging av oljeplattformer. Den hadde nå fått navnet "Gannsfjord" og har siden hatt det navnet. I 1991 ble den solgt til Kr. Frøya Osen A/S i Trøndelag. (Firmaet driver med lakseoppdrett.) På høsten 1993 drev den på land under en storm og fikk så store skader at den delvis sank. Hele akterskipet med maskinrom og halve salongen lå under vann, mens forparten stod på land. Den ble senere hevet, og brukes nå til forlager i lakseoppdrettet.

Jeg var om bord sommeren 1998, da var det ca 25 år siden jeg hadde sett "ferga" sist. Det var som å treffe igjen en gammel venn, men det falt unektelig en tåre eller to da jeg så hvilken sørgelig forfatning den var i. Den var ribbet for alt av verdi og rusten hadde fått herje fritt i mange år. Den kommer aldri mer i bruk som ferge. Blant annet var hovedmotoren rustet fast.

Jeg har nå startet byggingen av en modell av "Virak", og er nesten ferdig (oktober 1998). Jeg fikk låne originaltegningene hos Skipskontrollen i Bergen. Jeg har også fått tak i flere bilder av ferga og jeg har vært i kontakt med en mann i Oslo som har film som er tatt opp om bord på "Virak" i 1964. Jeg har ikke sett denne filmen ennå.

Det kan jo også nevnes at jeg i min søken etter "Virak" har sporet opp historien til flere ferger tilhørende Kristian Ravn og Nord Ferjer A/S. Jeg vil spesielt nevne "Dagmar" som Ravn kjøpte i 1940.

Den var bygget i 1886 i Hardanger som fraktbåt med seilføring. Ravn brukte den også i fraktfart til 1941. Da ble den ombygget til ferge. Samme år ble den satt inn i fergetrafikken på Tysfjorden. Senere ble den brukt på Efjorden, Skjomen og flere andre fergesamband. I 1974 ble den solgt til vegvesenet som brukte den ved reparasjon og bygging av fergekaier. I 1981 ble den solgt til en privatperson i Tromsø og ble brukt til forskningsfartøy ved universitetet i Tromsø. Siden ble den solgt flere ganger, men i 1985 var det slutt. Da forliste den ved sørøya i Finnmark, nær 110 år gammel. (Historien om "Dagmar" er hentet fra boken "Langs vei og lei i Nordland" av Erling Svanberg.) Jeg har etter hvert funnet mye stoff om fergene, og det meste har jeg merkelig nok funnet i Sør-Norge. Er det noen av leserne som har interesse av å vite mer om fergene og deres historie, anbefaler jeg å ta kontakt med Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Adressen fås ved henvendelse til meg.